halloween i ambassadørboligen

søndag 26. oktober 2014

Når jeg våknet var jeg i noe som i øyeblikket føltes ut som en euforisk lykkerus. Jeg følte meg lett, lykkelig. Jeg var sår i halsen, hodepinen var på plass og jeg sov ikke mange timer. Men søvnen var dyp og jeg hadde veldig fine drømmer, og jeg innså raskt hva som gjorde denne morgenen etter til noe annet enn de tidligere; Jeg hadde ikke fylleangst.
Det er såpass lenge siden at jeg ikke kan huske siste jeg unnslapp det. Vanligvis pleier det strømme til meg ting jeg har sagt og gjort og tanker om hvor dumt det var og om det kunne misforståes og hvilket inntrykk jeg ga og hva andre tenkte om meg. Skyldfølelse, usikkerhet. Men ikke i dag. Alle følelsene jeg hadde kom fra andre steder enn vane eller selvkritikk, og jeg satt ikke igjen med vond smak i munnen eller stikking i magen. Jeg følte masse den kvelden, og alle følelsene var mine og helt genuine og jeg følte ikke noe behov for å late som noe annet. Jeg følte lykke, forvirring, medynk, spenning, ydmykhet, stolthet, ærefrykt og nysgjerrighet. Det var kjempefint å føle alt som var fint og alt som var vondt uten konsekvenser. Alt ble bare danset av. Mens jeg feiet gulv og vasket bord den morgenen smilte jeg bredt og sang.


Festen begynte for min del allerede fredag ettermiddag. Det var siste forbredelser å gjøre, ting å kjøpe og ting å gjøre ferdig. Camilla kom med toget halv 4 for å sove hos meg frem til søndag, som var kjempekoselig siden det var over et år siden jeg så henne utenom fest.
Vi kjøpte inn gresskar og mat og annet, og ved 7-8 tiden kom Leon og Frida, og kvelden ble brukt til gresskarskjæring og pynting. Vi lagde også gresskarsuppe av det vi fikk skjært ut og den ble kjempegod.

Så var det endelig lørdag 26 oktober, en dato jeg har gledet meg alt for mye til. Allerede kl halv 3 begynte de første å komme, etter planen. Jeg lovet meg selv bort som makeup-artist til alt for mange, så da måtte jeg jo bare begynne tidlig. Leon fikk ringer under øyne, Frida fikk hjorte-ansikt, Daniel fikk åpne sår og sting på armer og hals, Jørgen fikk full drag makeup, og oppe i alt annet hjalp jeg camilla med påføring og kattet opp mitt eget ansikt. Samtidig som alt dette skulle balanseres ga jeg oppgaver til alle for å få ting effektivt gjort, og vi fikk kastet i oss litt taco imellom jobbingen. Til tross for tidsklemme føltes det overraskende lite stressende, ihvertfall kicket ikke adrealin-rushet inn som det var fare for, noe jeg var takknemlig for! Kl halv 7 var alle klare til fest, og de første gjestene begynte å komme.



grønnsaker, potetgull og dipskål av gresskar


Det var ikke en perfekt fest. Det var noen nære venner som manglet, mange ting ble knust og sølt, det var ikke uten drama og det holdt ikke på til solen sto opp, og jeg ble sliten- men likevel er dette kanskje favorittfesten min av alle fester hittil. Jeg klarer ikke helt bestemme meg for hvorfor engang. Kanskje det var bare mitt eget humør som gjorde det. Ihvertfall hadde jeg det helt fantastisk fint. Jeg var med på drikkeleker, jeg var med på truth or dare og måtte hvese som de kattene man hører slåss utenfor vinduet på natten, jeg danset så mye at jeg trodde hjertet skulle slå ut av brystet og jeg sang så mye at alkoholinntaket økte drastisk pga tørr hals, jeg fikk hemmeligheter betrodd til meg, jeg fikk fine ord, fine samtaler, fine blikk, fine klemmer, jeg smakte på pære-likør. Jeg smakte på øl med aske i og, men det var ikke med vilje. 
Jeg merket jeg synes det var trist når festen begynte roe seg ned, etter timer med bralk og skral og dans og show i form av Dirty Dancing, twerking og lapdancing. Etter et par reddende frossenpizzaer gikk Camilla og jeg og la oss, og ifølge henne skravlet jeg masse før jeg sukket fornøyd og ble stille. Jeg sov kjempegodt den natten.


kannibalisme? sovepose av hud? groteskt er det ihvertfall.


Morgenen etter er allerede nevnt. Daniel og Thomas begynte ryddingen og jeg kom og bidro. Jeg satt på Laura Marling sitt album Alas I cannot swim, som forsterket lykkefølelsen min betraktelig. Det er et veldig nostalgisk album for meg, og gjør meg alltid glad eller fin-trist.
Camilla og Frida sto etterhvert opp, og vi og Thomas dro ut for å jakte på junkfood til frokost før alle dro hvert til sitt. Når jeg fikk i meg mat innså jeg hvor sliten jeg var, og resten av dagen/kvelden ble tilbrakt under dyna, med godteri og brus og taco-rester.












sverigetur

torsdag 23. oktober 2014

Enda et innlegg som starter med min trøbbel med søvn. Men denne gangen var det litt andeledes- jeg sov i to timer, men jeg følte meg overraskende opplagt. Jeg var trøtt, men ikke utmattet. Trøtt kan jeg tåle.
Nei jeg følte meg fresh, opplagt, optimistisk. Jeg skulle møte Leon, Daniel og Frida for å dra en tur til sverige for å kjøpe inn siste nødvendigheter til halloweenfest. Dvs alkohol.
Verden er så andeledes når man har en god innstilling. Det regnet i dag og, men i dag plaget det meg ikke. Det var friskt og fint. Mennesker smilte til meg på gaten. To hyggelige menn i en varebil var høflige og lot meg gå over selv om det ikke var grønt. En fyr med krøller slo av en prat etter jeg takket nei til å snakke om røde kors i gågaten. Han var nysgjerrig på hva jeg brukte kameraet mitt, siden han selv drev med film og likte kreativitet. Så takket han for praten.
På trikken opp til grunerløkka overhørte jeg en samtale mellom en far og en ung sønn.
"Kan man ta trikken hvor man vil i friminuttet når man går på ungdomskolen om man er tilbake igjen til timen?"
"hm...ja"
"er det så kult på ungdomskolen?"




Daniel, Leon og jeg gikk på Visage før vi møtte Frida. Daniel trengte teaterblod og Leon trengte tannlakk, begge deler til festen på lørdag naturligvis. Visage er et himmel og et helvete. Jeg blir alltid minnet på hvor mye jeg skulle ønske jeg hadde en million når jeg er der.


Så fant vi Frida og gikk til bilen. Det var sølete og grumsete på bakken. Sokkene mine ble bløte og skoene mine ble leirete, men det var så pent ute at det gikk helt fint. Ihvertfall litt.

daniel sin matpause på Max dokumentert.


Så dro vi hjemover, trøtte og slitne, med sang, skravling og tanker i bilen. Jeg dro ut av sverige med mye mindre penger enn jeg hadde tenkt. Men om jeg er fattig på kontanter, er jeg i det minste rik på capri-sonne og sprit.



 

Blog Design by Nudge Media Design | Powered by Blogger