Mobilbilde-innlegg, fest og musikkvideo

Dette innlegget blir visst bare mobil-bilder, noen ganske dårlige sådan, fordi jeg tenkte ikke på å ha med kameraet rundt denne helgen. Nedturen med speilrefleks; meget upraktisk.

På lørdag var det fest i Ambassadørboligen. Når jeg våknet merket jeg at det ikke var helt riktig dag for meg å ha fest; Jeg var stresset og nedstemt og ble generelt tatt igjen av litt negative ting og hadde en trist dag jeg helst ville bruke til sjokoladespising og netflixing. Jeg er forøvrig veldig glad jeg ikke gjorde det, for det ble en kjempefin kveld og jeg møtte så mange fine mennesker. Flere enn jeg trodde man kunne iløpet av èn kveld.

Post-sminke selfie med oktober! Mamma kjøpte ny skjorte til meg på onsdag så den fikk sin første dag i bruk nå. 

Det kom et forslag om å måtte teipe fast all ferdig-konsumert alkohol-emballasje et sted på kroppen. Frida tok dette med knakende alvor og ble dermed en stor hit på festen. Her fant vi et tomt rom å ta bilde på, med hennes beste Blastoise-etterligning.

Det var veldig mørkt hele festen, så jeg gadd ikke ta noen bilder rundt omkring, men vi tok oss tid til en selfie i lyset fra solsikke-lampen. Frida hadde med seg en følgesvenn som var kjempekoselig og vi skal alle sammen være bestevenner fra nå av.

Etter mange timers alkohol-inntak og lite mat fikk jeg en halvtime med overfølsomhetscrash, og jeg var vel i seng kl 6. Klokken 11 våknet jeg med svimmelhet, litt alkohol fortsatt igjen, og en grusom hodepine, men noen fantastiske folk serverte frokost bestående av egg, bacon, varme rundstykker, sjokolademelk og cola. Senere kom også eplejuice og sjokolade. Og karameller.

Det var vondt å innse jeg hadde planer senere den dagen; Silje sitt nystartede produksjonsfirma hadde fått jobben med å lage en aukustisk musikkvideo for bandet Ludvig Moon og trengte makeup-artist for å fjerne rødhet og blankhet og andre touch-ups. Jeg skjønte ikke helt hvordan det skulle gå, men etter en fantastisk frokost begynte det gå litt bedre allerede. Og mye vann.

Timene frem mot det gikk med til Sjurs initativ til å lære meg et Game of Thrones brettspill. 

Ettersom jeg har mange talenter men strategi ikke er et av de gikk det relativt rævva, men det var likevel morsomt og da kan jeg i det minste reglene til neste gang.

frokost-rester fordi jeg glemte ta bilde av selve frokosten

Så dro jeg mot Godlia. På veien bort kjørte jeg forbi Brynseng med banen; det var mer fint enn dumt og ga meg følelsen av at ting som flytting og sånt ikke er så big deal men bare perioder i livet, og at det alltid vil være mange av de også tenkte jeg litt på det og smilte for meg selv.
Det som ikke var å smile av var kollektivtrafikken den dagen. Det tok meg en time å komme meg bort siden jeg måtte bytte og dra andre veier og tok en lang omtur, så det var litt slitsomt på toppen av det hele

i det minste var det fin høst ute

sliten-selfie på banen

Når jeg først kom frem var det veldig koselig. Silje tok meg godt imot og jeg fikk brus og muffins og pølser og masse annet godt som var satt frem til crewet, som jeg gledelig tok imot siden jeg var skrubbsulten på det tidspunktet.

Det var veldig god stemning og alle var veldig takknemlig for pudderet og kremene de fikk i ansiktet. Det var så mange mennesker der så jeg fikk ikke hilst på eller snakket med alle, men de jeg snakket med var veldig hyggelige. Jeg rakk også få med meg en bannekonkurranse på alt for norge på tv som var veldig morsomt. Også ble hagen utrolig fin når det ble mørkt, fra lysene som hang i trærne for anledningen.

muffinsene var forøvrig sinnsykt gode

øving på kjøkkenet

kameraet mitt tok ikke så godt imot kontrasten mellom mørket og de skarpe spottene

blurry bilde av film-crew

Jeg var vel hjemme igjen kvart over 11, og etter noen timer i stua med skravling var jeg vel ikke i seng før halv 2. Jeg kan ikke huske sist jeg var så sliten. Ikke utmattet "ME-sliten", men "brukt kroppen" genuint sliten. Følelsen gjorde meg skikkelig glad, det var en velkommen, deilig følelse av slitenhet. Å sovne den natten var fantastisk. Jeg sov 12 timer, og jeg hadde et kjempevondt mareritt, men desverre har jeg alltid realistiske, kjipe mareritt når jeg er sliten. Likevel våknet jeg uthvilt og veldig støl èn legg av grunner jeg ikke vet. Så kom Leon innom fordi han hadde vært på jobb-intervju. Vi prøver få han inn til oslo så på onsdag skal jeg på visning for han for et rom på grunerløkka hos en fyr som liker trening og pasta carbonara